• Anleggsvirksomhet
  • Belegg
  • Blekemidler
  • Farmasøytisk
  • Gummi
  • Landbrukskjemikalier, bl.a i for til smågris for å unngå diare ved avvenning.
  • Lim og tetningsmidler
  • Maling
  • Mat
  • Matemballasje
  • Papirprodukter
  • Personlig pleie, bl.a Sinksalve mot kløing, make up og teatersminke.
  • Kjeramisk industri

Sinkoksid, ZnO, er kjemiske forbindelser mellom sink og oksygen.  er i ren tilstand et hvitt pulver som absorberer karbondioksid fra luften. Forekommer i naturen som sinkitt.

Ved oppvarming av sink under omrøring i en digel med meget varm flamme vil metallet begynne å brenne, og det dannes ved digelranden hvite eller gulaktige, ull-lignende tråder av sinkoksid. Dette var kjent allerede for alkymistene, som kalte de dannede trådene for lana philosophica, ‘filosofisk ull’.

Sinkoksid som dannes ved forbrenning av sink er giftig ved innånding. Grenseverdi for sinkoksid i arbeidsmiljø er 5 mg/m3 luft.

Sinkoksid brukes fremdeles til fremstilling av lakkpigmenter, i grunningsmalinger og sparkelmasser, til fylling av porer og for å hindre soppdannelse. I tekstilindustrien anvendes sinkoksid til mattering, som resistent for anilinsvart, for å gjøre tekstiler ildsikre m.m. Dessuten anvendes sinkoksid som katalysator ved metanolsyntesen, til fremstilling av sikkativer, kitt og lim, glasurer og emaljer.

I kosmetisk og farmasøytisk industri blir sinkoksid brukt som grunnlag for pudder, sminke, salver og plastre. Sinkoksid virker uttørrende, svakt adstringerende og antiseptisk og har stor absorpsjonsevne for ultrafiolett stråling. Det blir derfor brukt som tilsetning til solkremer. Den medisinske bruk av sinkoksid har lange tradisjoner. Allerede Plinius den eldre omtaler sinkoksid som bestanddel av helbredende salve.